Jeg slår et slag for dyrere varer. Og for mere skatt.
Ikke fordi Norge er et for billig land. Men fordi det er ikke til å leve med at den velutviklede prisbevisstheten som vi har utstyrt oss med, holder liv i industri som ikke sikrer trygge arbeidsforhold og tilfredsstillende lønninger for dem som produserer varene. Eksempelet fra tekstilfabrikken i Bangladesh som kollapset tidligere i år er et av mange som burde få oss forbrukere til å velge annerledes.
Det paradoksale er at det ligger i blodet vårt å være sparsomme. Så jakten på billigvarer vil ingen ende ta. Vår suksess er andres slit.
Vel, det var det ene. Det andre som virkelig irriterer meg er at store selskaper som Apple og Google innretter seg slik at verdiskapningen de står for ikke blir skattlagt. Hvem er det de tror de er?? Jeg elsker min iPhone, men hvorfor skal inntekten fra at jeg kjøper den i Norge ikke skattlegges som annen norsk virksomhet? Tror disse folka at deres kunder og ansatte ikke trenger fellesgodene som skattene finansierer?
Så jeg skulle ønske at vi hadde litt høyere priser, eller aller helst litt lavere utbytte til eiere. (Jeg tror det er litt å gå på der). For å sikre at vi betaler hva det koster å produsere forsvarlig og bidra til fellesskapet.
På bildet over ser du seksåringen i familien bla seg gjennom utvalget i en av Stormbergs butikker. Dette selskapet tar ihvertfall tak i problemstillingen og stiller krav til produsenter om å utøve samfunnsansvar. Flere burde gjøre det samme.
Men det irriterer meg altså. At alt skal være så fordømt billig. Og at hver krone jeg sparer på klær fra land langt borte opprettholder dårlige kår for arbeidsfolk.
-go
.jpg)
.jpg)
.jpg)
